Historikk om Bergtuns kennel

Bergtuns kennels opprinnelse

Bergtuns kennel ble opprettet av Gerd og Olav Kulstadvik som er moren og faren min. Kennelnavnet ble opprettet når vi bodde i en enebolig som ble kalt Bergtun. De tok etter hvert over et småbruk etter farfar og farmor, og da ble det ekstra god plass til å ha hunder og drive kennel. 

Jeg har tre søstre, Irene, Synnøve og Grete som alle er interessert i hund. Irene hadde en munsterlender etter Bergtuns kennel som het Chico. Han var nesten 16 år da han døde i 2002. Synnøve overtok kennelnavnet etter mamma og pappa og hun har hatt hunder av forskjellige raser. I dag deler jeg og Synnøve kennelnavnet.

Mamma og pappa drev med oppdrett av Kleiner Münsterländere og Gordonsettere. I tillegg hadde vi også et par Engelsksettere.

Vår første kleiner münsterländer var Laika N06533/69. Hun var verdens snilleste hund, og hun elsket alt vi gjorde sammen med henne. Hun kunne fint finne seg i å bli ikledd dokkeklær, og trillet rundt i barnevogn. Så lenge hun fikk kos og oppmerksomhet, var hun villig til det meste. Laika var en pen hund, og ble godt premiert, bl.a. utstillingschampion. 

Datter av Laika, Senta N06865/75 (som min Senta er kalt opp etter) var svært ulik sin mor, i hvertfall når det gjelder personlighet. Hun hadde helt klart stor personlighet, og var et matvrak. Hun var også verdens snilleste, og fant seg i det meste for en godbit. Hun var også svært opptatt av fugler. Jeg husker at vi kjøpte vaktler for å trene med, og før vi visste ordet av det hadde hun brutt opp pappeseken og spist en vaktel hel. 🤔 Jeg tror nok kanskje min Senta har mer enn navnet til felles med gamle-Senta 😉

Datter av Senta, Happy N02117/81, var en mer grasiøs hund. Hun ble i motsetning til sin mor og mormor født med fargene hvit og brun. Happy var også en kjempesnill hund, men hun var nok litt mer forsiktig av seg enn moren sin. Jeg og søstern min Grete brukte å ha med Happy på skitur og hadde vi pause i ei furu. Furua var bøyd ca. en meter over bakken, og der brukte vi å sitte å leke og spise. Happy var alltid med oppi furua. En ekte KLM vil være med der det skjer. En av de siste jaktturene som mamma og pappa hadde med seg mormor og morfar, så var Happy med som jakthund. Mormor felte en rype for henne på denne siste jaktturen.

Mamma og pappa hadde kull på noen flere hunder også, men er hunder som jeg ikke husker så godt. Mamma hadde bl.a. en hund som het Bissi, men det var etter at jeg flyttet hjemmefra.

Noen av de beste barndomsminnene er fra jeg var liten og satt i valpekassa sammen med Laika og valpene hennes. Når jeg ble litt større fikk jeg ligge på madrass ved siden av valpekassa for å passe på at valpene hadde det bra de første døgnene. En gang jeg var barneakt for ei drektig tispe ble jeg jordmor fødselen satte igang litt tidligere enn planlagt. Jeg tror det var Senta som fant ut at hun skulle føde mens mamma var i butikken.

Det er fortsatt en god del KLM som har linjer tilbake til Bergtuns kennel. De jeg foreløpig har funnet ut er KLM fra Rotuas kennel. Vardegløtts Annie N22253/87 som var første KLM i Rotuas var barnet til Bergtuns Tero N05166/86, og da barnebarnet til Bergtuns Happy. Bergtuns Laika er tipp tipp oldebarnet og Cara tipp tipp tipp oldebanret til Bergtuns Happy. Det er langt ute i slektskapet nå, men jeg synes det er litt moro alikevel.



Mormor, morfar og mamma på jakt.
Pappa på jakt
Mamma på jakt
I tillegg til å bruke hundene på jakt var mamma og pappa ivrige på hundeutstillinger, her sammen med mange av sine valpekjøpere.
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE