Jeg er født og oppvokst i Verdal'n.
Fra jeg lærte meg å gå var jeg med foreldrene mine på jakt. Mormor og morfar var også aktive jegere.
Når jeg flyttet til Heggedal i 1988 ble
det slutt på jakt. Ikke var jeg kjent med jaktterreng, og ikke kjente jeg noen som jaktet, men i 2002 tok jeg opp igjen interessen og begynte med støkkjakt på skogsfugl på Trysil. Søstern min hadde hytte der og det var
flott jaktterreng rett ut fra hytta.
Etter hvert så meldte lysten seg på egen jakthund seg noe sønnen min hadde mast i lang tid. Det å ha hund tar mye tid og etter mange runder med sønnen min ble vi enige om
å kjøpe hund. Men så var det hvilken rase vi skulle ha. Sønnen min ville ha Gordonsetter, for han synes de er såååå nydelige. Jeg er vokst opp med oppdrett av Kleiner Münsterländer og Gordonsetter. For
meg var valget enkelt, det måtte bli en munsterlender. Og siden det er jeg som må ta hovedansvaret med en hund, så ble det munsterlender. Først fikk vi en nydelig valp som het Laika. Men dessverre hadde hun kronisk nyresvikt,
og vi måtte avlive henne etter å ha hatt henne i 4 uker. Så fikk vi Senta høsten 2004, og hun har tatt det meste av fritiden min siden, faktisk så mye tid at jeg valgte å selge motorsykkelen min. Vanskelig å
få med seg hund på motorsykkel. I stedet for motorsykkel har det blitt en 4-hjulstrekker. Senta var min første hund,
og det er jammen ikke lett å gjøre alt riktig. Stadig vekk finner jeg ut at jeg har gjort feil, og det tar jo mye lenger tid å rette opp feil, enn å gjøre ting riktig første gang. Så det blir mye trening.
Senta fikk ett valpekull i 2007 og vi beholdt en av valpene hennes, Bergtuns A-Laika. Laika var en aktiv og glad hund, men litt dominant. Hun ble omplassert sommeren 2011. Cara kom til oss våren 2011 og er tipp tipp tipp tipp tipp oldebarnet
til Bergtuns stammor Laika. Cara er en god jakthund og er i en alder av 2,5 år premiert på apport, høyfjell, lavland og skog.
Er selvfølgelig medlem i Münsterländerklubben (www.nmlk.no), og de har en egen hjemmeside med informasjon som er grei å få med seg. I tillegg er det også bilder og diskusjonsforum der. De har en valpeliste over kull som er godkjente av avelsrådet. Det er mange
hyggelige mennesker på samlingene til Münsterländerklubben, så det kan anbefales å være med på de. Kjempeflott å kunne treffe andre med egen rase, og få råd om trening o.l.
Har hatt verv i alvsrådet
og jaktrådet i Münsterländerklubben og tatt utdanning som Fase I og II instruktør og apportprøvedommer. Er med som instruktør på en del av NMLK's kurs og aktiviteter, samt at jeg prøver å holde noen valpesamlinger
for egne valepkjøpere.